OF700 2014: Eventyret i Finnmarken eller Blodslitet på sykkelsete

5 dager etter rittet er det på tide å oppsummere årets offroadfinnmark
Tallene først: det var 3 mix-lag, 2 danske og oss Team Arzgebirg, og 12 herrelag, også her mange danske lag som tok veien til Nord-Norge
Rittet startet tirsdag 29.7. kl 1200 for oss mix-lagene og vi hadde litt over 600km i fineste vakkerste Finnmark foran oss - først en runde rundt om Alta - 50km og stort sett kunne man sykle alt, husker faktisk ikke om vi måtte trille bortsatt fra en sand-parti langs elven ?!? - og motsetning til ifjor hadde vi fungerende GPS og ingen punktering - så den runden gikk greit

rundt Alta, 50 km innføringsetappe så å si

Neste stasjon var Stabbursdalen, ei htta midt i naturen og egentlig midt i skogen. Greie kjerrreveier og uproblematisk sykling - vi spiste på hytta og smurte godt med brødskiver - neste etappe skulle bli langt.

Stabbursdalen hytte, rundt kl 19 tirsdag

Vi var innstilt på 10 timer og mer. Ikke tenk på det bare sykler og nyt naturen, og slik var det. Sola rett foran oss - vi syklet mot nord-øst og det blir midnatt og mye stein men ikke så ille som Geir nevnte. Trodde vi måtte gå lange partier men med 140mm demping foran var det ingen stor sak. Bare rulle over disse og av og til ta en liten konsentrasjonspause - to ufrivillige pauser pga punkteringer men ellers gikk turen til Lakselv kjempegod - og tiden visste det: rundt 8 timer brukte vi og ankom Lakselv tidligere enn de frivillige der hadde tenkt og måtte stå opp kl 3 om natten ;-)

av og til står det sykkelvei, men du må nok ha tålmodighet på disse sykkelveier, gåing må du av og til!

Etter 3 timer hvile plus litt til med pakking og frokost gikk turen videre til Valjok. Motvind og mye gåing - nei det var ikke barnemat, kjørte helt tom, alt for lite mat med meg, ingen av oss trodde jo at vi trenger så lang tid. Møte underveis Erik og makeren hans, som var ikke så mye raskere enn oss over fjellet - forståelig, måtte jo også går et stykke og da er det ikke stor forskjell. Og likesind hentet oss Andreas og Bjørn fra Tromsø, dem kjempet gjennom gå-partier like mye som oss. Tviler på at de likte det.

Etter en evighet ankom vi Valjok og brukte lengre enn vi ønsket der dok maten var god og været fortsatt sykkelvennlig.  Turen til Karasjok var et kjent stykke, først klatring oppover, deretter mye skog og til slutt kjerrevei nedover til Karasjok. Der ventet igjen 3 timers pliktpause ;-)

tror det var kryssing av reindyrgjerde på vei til Lakselv

Nå snude været og det blir regn, vi startet på tørre asfaltvei til Ravnastua for å bli møtt av sur vær oppover. Fordelen var at sandstier var bedre å sykle men man måtte holde farten for å ikke begynne å fryse ... kort klærpause på Ravnstua før vi syklet videre til Mollisjok. Det er egentlig en utrolig fin etappe men i regn ser man ikke mye og bare til slutt kom sola ut og vi hadde en liten pause. Så inntrykket av turen Karasjok-Mollisjok tar jeg med meg fra ifjor og undrer meg bare at det var fortsatt mygg når det regnet!

litt snø var det fortsat men mest tørre stier og myrer

Fra Mollisjok hadde vi slalomsykling til Soussavri, egentlig en grei etappe men jeg drakk kaffee på Mollisjok og jeg blir skikkelig kvalm og ganske dårlig, fikk magetrøbbel og det var en kamp å sykle. Gledet meg stort til Soussavri og fiskesuppen der la meg føle bedre. Men magetrøbbel var ikke helt borte. Så turen til Masi var fortsatt mye vilje og lite nyte av naturen - nedkjøring til Masi var noe Hendrik gledet seg stort og jeg var glad å ikke ha en punktering igjen.

uendelig atv-spor, ingen trær bare vidda ...

Masi var det igjen 3 timers obligatorisk hvile. Vi prøvde å finne ut hvor langt turen til Mieron ville ta og fikk informasjon at de første herrelagene brukte omtrent 6 timer. Så vi regnet med 9 timer. Jeg spiste knekkebrød og mange har blidt bedre, så det lovte iallefall en grei tur. Videre var været brukbart, men vi syklet inn i natten, så det skulle bli kaldt. Første delen av turen var morsomt sykling og utrolig vakkert landskap, dumt bare at Trond visste oss hvor Mieron er, det sa ikke bare langt ut, det var det faktisk. Og etter 2 timer enkelt sykling (i relasjon sett!) begynte gåing og ikke så flytende sykling, før vi kom til en kjerre/grusvei som vi undret oss hva i all verden er den bredde veien for ??? Etter lang sykling fikk vi svar: Marmor - steinbrudd eller anleggsvei midt i naturen var det, og den tok vi helt til fabrikken så å si og krysset fylkesveien, en liten tur over bakken (man kunne sende oss enkelt langs veien men det ville vært for mye asfalt ;-) før vi suste inn til Mieron. Og da trengte vi oppvarming, 4 grader ute og alt vått. Etter en god time i varmen, byttet klær og smurt brødskiver startet vi gråtidlig fredag morgen fra Mieron til Soulovoumbi.

Vi tok oss 2 lange pauser underveis dvs over 30 min. Sola stekte på oss og der hvor vinden var svak hadde vi masse mygg men når vi syklet gikk det helt greit. Trond hadde en punktering som tok sin tid, siden han hadde tubeless. Hendrik hjalp mens jeg slappet av på gresset. Kontinuerlig nærmet vi oss nest-siste stasjon men arrangøren la oss ikke sykle enkelt inn på grusvei som ifjor (og Trond snakket om det hele tida) men nei visste oss tekniske stier med mye sand og masse opp og ned. Det gikk på humøret og sykkelen min. Kort sagt: Hendrik brukte over en time for å redde sykkelen min slik at den fungerte nesten 90% for de siste to etapper - puh det var en lettelse - og en vanvittig stor jobb!!! All takk og ære til Hendrik - uten ham ville vi ikke kommet sammen i mål!

nær Alta, grei og rask grusvei

Hendrik fryktet også at vi mistet mye tid og dermed forsprang, rett og slett var han redd for at Anne og Mads henter oss inn. Så vi syklet rask på grusveien til Gargia med en uønsket stopp pga en punktering jeg hadde - på grusvei ?!?! Arghhh. Så var det tid for Gargia-Alta, siste biten, og litt regn og reindyr betydde stopp for klær av og på og fotografering. Tekniske partier gikk jeg så trødd som jeg var kunne jeg neppe holde meg våken. Noe usikkerhet hadde vi alle også pga av orientering og lettet etter rett vei to ganger. Koffeintabletten virket seint, dvs kort før slutten, bakken opp til byløypa var jeg våken og syklet alt opp - da var jeg fornøyd. Ventet litt på guttene og deretter var det litt rotete til mål  - igjen måtte vi lese GPSen nøye, pilene var av og til forvirrende. Men siste 1km var barnemat og stor kos. I år var det masse folk i målområdet og all adrenalin kom på sin plass.

Foto: Geir Stian A. Larsen

Nei ikke spør meg om rumpa mi eller Hendriks. Den er nå fin - det er alt som teller.
Takk til alle som støttet oss og stor takk til alle som var med: jeg er stort imponert over Anne og Mads som gjennomførte vanvittig bra. Best å ikke vite hva OF700 betyr - bare delta og du vet hva jeg mener. Utrolig eventyr, test av mental og fysisk styrke og uforglemmelige minner. Til slutt: jeg skjønner godt hvorfor nasjonalsangen er Ja, jeg elsker ... ;-)

Med dagens sykler er turen mulig, men ikke prøv med feil utstyr: Liteville 301 anbefales!

fra BBC open library collection: steinete var turen ja, men vi kom oss over steinene ganske bra med dagens sykler ;-)

mer bilder kommer ...
Engelsk/Tysk versjon kommer etterhvert ...