En gang i året er tid for NTNU sykkelgruppas høydepunkt: alle 7-topper på en dag. Egentlig er det Arne (Mikkelsen) sin tur - iallefall er han initiator, og har vært med så godt som hvert år (siden 2004, ingen tur 2011) - med andre ord, når han er ikke med blir det ingen 7-toppers tur. Jeg har vært med i 2004 men årene etterpå var jeg ikke i byen.
Du kan lese mer om tradisjonsturen her:
http://www.ntnu.no/ntnu-bil/grupper/sykkel/fellestren13-t.html
7 topper: det er hvert år litt forskjellige Topper i Trondheims fineste turterreng utvalgt av Trondheims Turistforeningen -
www.tt.no - og det fins kodeord på topper fra Mai til Oktober.
I år er det Ladehammeren, Månen i Estenstadmarka, Hevilen ved Draktsjøn, og fire topper i Bymarka: Søremsåsen (nær Granåsen), Storheia, Gråkallen og Våttakammen.
Denne onsdag snakket Thorlene og jeg om akkurat denne turen og litt senere kom epost fra Arne at værmelding er best for fredag og hvem vil være med på å bestige alle 7 topper på en dag da? Tillat hjelp: sykkel, dvs. vi kjører ikke med bil og gå/løper opp fra nærmeste parkeringsmulighet - nei da, alt med muskelkrefter.
Thorlene valgte heller å ta triangelen i Trollheimen på en dag for oppkjøring til VM i Rogaining mens jeg ble med på 7-toppers tur. Jeg var med for noen år siden hvor Vassfjellet var en av toppene. Så årets utgave hørtes ikke særlig skremmede ut.
Fredag kl 9 møtes alt i alt 4 stykker, Arne, Erik, Kjetil og meg som kunne ta fri, foran Hovedinngang på Realfagbygget. En kort prat om at alle er fornøyd med rekkefølge av å bestige topper og deretter sykler vi til første topp: Ladehammeren og nytet kort utsikten og alle laget bilder og "bevis" at vi fire har vært der - og skrevet ned kodeord - nei det kan jeg ikke skrive her ;-)
Gjennom byen gikk det opp til Dragvoll/Stokkan og derfra fine bratte stier opp til Månen. På en av stiene måtte Erik erkjenne at kassetten satt løs og valgte å ta en kort tur hjem og møte oss igjen på Jonsborg. Så var vi bare tre opp på Månen og så langt var alt sykkelbart om man ønsket å sløyse med krefter da.
Videre hadde vi en lang strekning foran oss: ned til Røstad og langs Jonsvatnet, gjenforent med Erik, opp til Draksten og videre til Litldraktsjøn - stortsett på bilveier. For å komme seg opp til Hevilen kreves det litt orientering å finne rett sti og det blir noe gåpartier - ikke særlig mye og det var heller ikke særlig våt. Men ja da to bratte partier fans. Helt oppe nyttet vi utsikten og første matpausen - etter 3 timer ut på tur. Hevilen møtes fire kommunegrenser - så det var noe spesiell med denne Toppen. Og for 3 av oss første gang at vi har vært der oppe. Kan si at moltebær og blæbær er snart moden, spiste en av hver som var moden allerede - gleder meg til bærturer snart ;-)
Siden det var så deilig vær, hadde vi stor væsketapp og neste mål var å påfylle drikkeflasker for Arne, Erik og Kjetil - jeg hadde med meg drikkesekk og ennå nok vann. Så blir det en kort stopp på fossen rett etter bilveien fra Draksten møter bilveien rundt Jonsvatnet. Med nok vann i flaskene gikk turen rundt Jonsvatnet, over Leirfossen og opp til Sjetnemarka. Der var det en liten butikkstopp og bananpause. Arne og Kjetil orientere oss gjennom bygater til skogsstier og veier og etter en liten stund var vi oppe på Søremsåsen. Sammen med Ladehammeren og Månen en av de tre topper som kan sykles helt opp.
Dermed hadde vi 4 av 7 topper. Her brukte vi pausen med litt prat om beste veien opp til Storheia. Vi bestemte oss for å sykle Vådan-Fjellseter og angripe Storheia fra Skistua sida så å si, det betyr mindre gåing og med sykkel gjør det ingenting om det er litt lengre så langt man må ikke bære den hele tida. Innimellom fant Erik ut at han hadde ikke nok krefter å fortsette og valgte å avbryte. Vi tre følte oss sterkt nok å ta det siste tre topper. Jeg visste at det blir noe gåing (jeg sa fram til dette) siden jeg gikk i Juni TTs 7-Topper tur hvor alle 7 Topper var i Bymarka. Det var en fin tur av 3 mil sammen med Thorlene. Forskjellen var: idag var været mye bedre enn denne gangen.
Nye planker på sti til Storheia var en blandet opplevelse. Noen delstrekninger var det helt perfekt for sykling, annet steder la planke så på tvers at det var rett og slett farlig. Balanse trengtes mye og så hadde jeg som syklet sist syn på en gjørmetest av Arne og nedover også av Kjetil. For å si det allerede nå: jeg aldri falt men det skyldes også at styringen min var litt rart (gaffelen måtte repareres) og jeg valgte sikkerhet hele tida. Ikke noe stor tidsforskjell på en så lang tur.
Opp på Storheia hadde vi faktisk det første gang andre folk, ikke på sykkel men iallefall var det en topp hvor vi ikke var alene.
Vi skrev ned kodeord, spiste litt og koste oss med utsikten. Samme vei nedover som oppover før vi stakk av til Gråkallen. Der tok vi grusvei opp så langt det var mulig før det ble stisykling med litt bæring. Toppen hadde vi igjen helt for oss, men nede på Stistua var det andre turfolk.
Igjen helt tom for vann - var jo en fantastisk solrik dag - sjekket vi muligheter for påfyll. Det var ikke mulig på Skistua men jeg husket at det fans noe på Studenterhytta - og Kjetil fant det. Dermed unngikk vi å lete etter en bekk eller måtte sykle helt ned til Baklidammen. Så kunne vi ta turen videre til Kobberdammen og nær Geitfjellet for å komme oss opp til siste Topp: Våttåkammen. Stiene der var våt, mer enn stiene til Storheia - et fint stikart fins her:
http://osm.reitstoen.com/#13/63.4215/10.2970. Navne av toppen kommer ikke fra å være vått som Arne påpekte, nei navnet kommer fra våtte=vete=vede dvs det har noe med å tenne ild på vardene å gjøre - lærte noe nytt da! Oppe møte vi to jenter på tur. Vi var der sånn i 6-tida, altså 9 timer på tur, og følelsen var greit - spesiell når jeg i dag sitter på kontoret og det regner hele tida. Det blir en siste stisykling nedover via Theisendammen og Byåsen butikksenter før vi syklet hver sin veg hjem.
For dem som liker tall: det var over 10 mil, for meg var det ca. 107km. Høydemeter målte jeg ikke, men antar Arne har gjørt dette. Trase finner der eher:
http://www.ntnu.no/ntnu-bil/images/7topp13_rute.jpg?3
Turen var for meg en perfekt oppkjøring for Offroadfinnmark. Teste nye sykkelsko om jeg kan gå med dem i myr og opp på stein bratte bakker, test om jeg tippet riktig med mat og væske og fordele krefter. Det gikk alt bedre en forventet siden først og fremst var det perfekt sykkelvær, ikke noe vind, passe temperatur, noe fluer og annet svirrende insekter men aldri for mye, ikke særlig våtte myrpartier og hyggelige makere.
Stor takk til Arne og Kjetil til en perfekt 7-toppers tur!
